Samværsrett
Dette er et innlegg i serien “Forsker noen på dette?”
Oppslag fra Nrk.no 12. september 2023 kl. 10:59:
Norge dømt i ni nye barnevernssaker Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har dømt Norge i ni nye barnevernssaker.
Domstolen har valgt å slå sammen flere saker til felles behandling. Seks klager om tvangsadopsjon er forent til én dom, mens to klager om samvær etter omsorgsovertakelse er slått sammen i én dom, skriver Rett24.
Norge er til nå dømt i 23 barnevernssaker i Menneskerettsdomstolen i nyere tid.
BUFdir omtaler disse dommene på denne måten:
I september behandlet EMD i Strasbourg til sammen 22 barnevernssaker mot Norge. I ni av sakene ble Norge dømt. EMD konkluderte med at retten til familieliv etter artikkel 8 var brutt. Alle sakene har ventet på behandling i flere år. De ble klaget inn mellom årene 2017 og 2020 og gjelder tvangsadopsjon og fastsettelse av samvær etter omsorgsovertakelse.
I hovedsak er dette saker med like problemstillinger som allerede er avgjort av EMD, slik at det ikke er nye rettsavklaringer i disse. 13 saker ble avvist som åpenbart grunnløse. Også disse gjaldt barnevernstiltak som omsorgsovertakelse, samværsrestriksjoner og tvangsadopsjon.
https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/emd
Her kan vi også finne at i januar 2024 ble seks saker mot norsk barnevern avvist av EMD. Jeg har kun funnet at Rett24 har omtalt dette, andre medier er tause.
https://rett24.no/articles/emd-forkaster-seks-nye-barnevernklager-mot-norge
Hvorfor tar jeg opp dette? Fordi jeg møter og hører om fosterforeldre som opplever av Barnevernstjenesten går med på løsninger med mye samvær med biologiske foreldre til barn plassert i fosterhjem. Barnevernstjenesten er uvillig til å begrunne omfanget av samvær og de ønsker ikke å bringe saker inn til ny behandling i Fylkesnemnda selv om de som kjenner barnet best, fosterforeldrene, hevder samværene ikke er til barnets beste.
Norsk Fosterhjemsforening anbefaler en rekke tiltak for å styrke fosterhjemmenes stilling økonomisk og juridisk, de kan leses i undersøkelsen:
Fosterhjemsundersøkelsen 2023 utarbeidet av Fosterhjemsforeningen har en rekke alarmerende funn. Med tanke på å opprettholde fosterhjem som tiltak i fremtiden er dette de viktigste:
På spørsmål om de ville tatt på seg et nytt fosterhjemsoppdrag, var svarene som følger:
• 46,5 % svarte nei.
• 27,1 % svarte vet ikke.
• 22.4 % svarte ja.
På spørsmål om de vil anbefale andre å bli fosterhjem, var svarene som følger:
• 27,1 % svarte nei
• 29,7 % svarte vet ikke
• 42,5 % svarte ja
Flere peker på at dersom de skulle blitt fosterhjem på ny, ville de ikke ønsket å være kommunalt fosterhjem grunnet dårlige erfaringer, men de kunne blitt fosterhjem for statlig eller privat aktør med helt andre rammevilkår og oppfølging,
Det er flere grunner til denne holdningen blant fosterforeldre. Noen av disse årsakene ligger bak endringsforslag regjeringen 08. april la ut på høring: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sender-pa-hoyring-fleire-forslag-for-eit-betre-barnevern/id3033095/?fbclid=IwAR1YeJ0Wur8tFD7PLR14GdcTjqi3CePCA_kBJ4HAxNDhANQ0FtIKsUgRzZ4_aem_AbFMo4E2ZgpxWcehWC0XlfIsVf3Rm5BeK8Xm0VcN_B-3F4ZhAnIgr31B6-LAp0AEfkS_pGm7PdRw6IJ1uthnMa13
Ingelin Nauff Pettersen publiserte 10.03.2023 på Fontene.no en kronikk der hun tok opp effekten av tidligere dommer i EMD og vedtak i Høyesterett som gav endring i barnevernets praksis i samværsretter. https://fontene.no/fagartikler/ny-rettspraksis-i-samvarssaker-6.47.939466.a8c7f2a080
Finnes det forskning som viser hvordan konsulenter i Barnevernstjenesten får opplæring i samværsspørsmål?
Får de saklig informasjon om hvor få saker Norge blir dømt i og hva som er de konkrete grunnene til at man blir dømt?
Vet de konkret om sakene der Norge får medhold av dommerne og sakene som blir avvist fordi det åpenbart ikke er grunn til å bruke tid i EMD på den?
Finnes det forskning som viser at Barnevernet har endret praksis i saker som ikke har paralleller til sakene der Norge er blitt dømt?
Det påstås at Barnevernets konsulenter og avdelingsledere er skremt av medieoppslag om at Barnevernet er dømt av EMD og at biologiske foreldres advokater advarer om at dersom deres påstander ikke følges kommer saken til å havne i EMD. Stemmer dette?
Det er tegnet et bilde av at særlig innvandrerfamilier melder saker til EMD. Stemmer dette?
Er det slik at Barnevernskontor i bydeler og kommuner med stor andel innvandrerfamilier går med på mer omfattende samværsordninger fordi de ønsker å holde seg inne med innvandrermiljøene?
Det haster å få saksopplysninger omkring dette med i høringsuttalelsene i forbindelse med lovendringene som nå kommer.
Fosterforeldre har per i dag ingen juridisk posisjon i forbindelse med Fylkesnemnda. De kan ikke bringe saker inn dit og de er ikke part i saken. De kan trekkes inn som vitner dersom Barnevernet eller biologiske foreldre ønsker det.
Finnes det forskning fra land der foreldre er juridisk part?
Kan det dokumenteres at barnets beste blir bedre ivaretatt dersom fosterforeldre kan bidra til avgjørelsen i Fylkesnemnda?
En av begrunnelsene for at de ikke skal ha en part er at det vil bidra til å forverre relasjonen mellom fosterforeldre og biologiske foreldre og at det vil gi fosterforeldre innsikt i personopplysninger omkring biologiske foreldre som de ikke skal ha. Kan Innføring av en bistandsadvokat som deltar i saken på vegne av barn og fosterforeldre bidra til å løse disse utfordringene?
Har noen forskningsmateriale som kan gi bidrag til vurderingen av dette i høringsuttalelsene?
Morland 07.06.2024 Nils Ivar Brennhaug