Forsker noen på oppfølging av fosterforeldre? Ansvaret for oppfølging av kommunale fosterhjem ble fra 01.01.2022 overført fra statlige BUFetat til kommunal barnvernstjeneste:  

“Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp fosterfamilien, så lenge barnet er i fosterhjemmet, jf. barnevernsloven § 9-6 annet ledd. 

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien skal være helhetlig og tilpasset fosterfamiliens behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomiske, praktiske og faglige virkemidler. Barnevernstjenesten skal gi nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn. 

Barnevernstjenesten skal lage en plan for oppfølging av fosterfamilien. Planen skal endres ved behov, i samarbeid med fosterforeldrene“ (forskrift om fosterhjem).  

Med andre ord skal barnevernstjenesten selv følge opp fosterhjem som kan ha utfordringer med samarbeidet med et barnevernskontor. Erfaring viser at etatsjefer, statsforvalter og andre ikke kan overprøve barnevernskontoret. Dermed blir dette et klassisk tilfelle av bukken og havresekken. “Hvis du har problemer med samarbeidet med oss, skal vi hjelpe deg ved å kalle deg inn til et møte og forklare en gang til hvorfor du bare må innrette deg etter hva vi finner på.” “Du kan få veiledning av en veileder vi plukker ut til deg og vår psykolog kan forklare deg hvorfor vår løsning er den rette ut fra vår oppfatning og vår økonomi, våre ressurser og kapasitet.” Har noen forsket på hvordan fosterhjem har opplevd oppfølgingen når de etter 1.1.22 har møtt på problemer i samarbeidet med barnevernstjenesten? 

En påstand er at fosterforeldre først kan oppleve reell oppfølging dersom de blir en juridisk part i forhold til barnet. Dersom fosterforeldre kan anke alle vedtak vedrørende barnet og seg selv til en høyere instans som ikke er knyttet sammen med barnevernstjenesten, må de bli tatt på alvor på en helt annen måte. Dersom fosterforeldre selv kan kreve at saker om for eksempel samvær blir lagt frem for Fylkesnemnda og de får fri rettshjelp til å hyre inn i bistandsadvokat som fremmer deres syn på hva som er barnets beste, kan man få en bred vurdering av hva som tjener barnet. Er det noen land som har gitt fosterforeldre slike rettigheter? Forsker noen i så fall på effekten? Er det mulig å gi et fylke en forsøksordning med at fosterforeldre får slike rettigheter for å se på effekten? 

Forskrift om Fosterhjem inneholder ikke noe om hvem som skal se på om forskriften etterleves og hvordan man klager dersom man mener forskriften blir brutt. Dette er etter mitt syn et nytt bevis på at man ikke tillegger fosterhjem tilstrekkelig verdi. Forsker noen på klager på brudd på denne forskriften?